080316_0860

Emilie reiste ut av komfortsonen og fant tonen på Bali

Etter å ha fullført sin mastergrad i Portugal valgte Emilie fra Danmark å belønne seg selv med en tur til Bali. Les hvordan den reisen forsterket hennes glød for å reise alene, og hvorfor enhver eventyrlysten kvinne bør gjøre det samme
 

 
Emilies avgjørelse om å lære å surfe handlet ikke kun om sporten i seg selv, men om å utforske alt som følger med ved å leve ut en slik drøm; som reiser til eksotiske steder på jakt etter bølger. «Jeg hadde vært på Bali et par år tidligere, men denne gangen gikk jeg all-in, og jeg gjorde det alene.»
 

 
Tankeprosessen rundt bestillingen av en alene-tur er ofte litt skremmende, og det er naturlig å være spent i en slik situasjon. Selv om nervene var for Emilie en sunn indikasjon på at hun var i ferd med å gjøre noe betydingsfullt, hadde hun alikevel tvil i tankene; «Klarer jeg å reise alene?», «Kommer jeg til å finne noen å surfe med?», «Vil jeg få nye venner?» og «Kan jeg lære å kjøre scooter?»
 
Når du innser at det å bestille billetten faktisk er den skumleste delen handler resten av opplevelsen kun om eventyret. Det å reise alene gir deg mange unike muligheter, som friheten til å sette sammen dagene slik du selv vil, utforske de vennskapene som oppstår på veien og følge flyten avgårde til magiske steder du ikke engang visste eksisterte.
 

 
Emilie beskriver hvordan hun ble plukket opp av en av Lapoint’s sjåfører og kjørt til campen. «Selv om dette var like etter utbruddet fra Mt. Agung var Bali tilbake til normalen og atmosfæren helt fantastisk! Reisende alene har man ofte en tendens til å være litt skeptisk og forsiktig på nye destinasjoner, men innen den første timen skjønte jeg at dette kom til å gå veldig greit. Det kom faktisk til å bli helt uforglemmelig!»
 

 
Bali oser av en særegen følelse og er ett av de stedene man virkelig må oppleve. De lokale er utrolig vennlige og møter deg med et smil, som om du er et familiemedlem som endelig kommer hjem. De har ofte en utrolig måte å få deg til å føle deg mer hjemme enn i ditt eget hjemland.
 

 
«Jeg hadde ikke engang vært på campen i fem minutter før jeg var i bikini, dekket i solkrem og på vei til min første tropiske surf med en av gutta fra campen», forklarer hun entusiastisk. Surfing på Bali er som å være en del av en familie hvor det å ha det gøy er det eneste som gjelder. De som allerede har vært på en surfcamp kjenner igjen situasjonen, den spesielle følelsen av fellesskap som gjør at nye venner føles nærmere enn andre du har kjent i årevis.
 

 
Surfing tiltrekker seg en viss type mennesker som liker å leve i nuet og feire alt det beste livet har å tilby. Emilies uke på Canggu-campen var preget av akkurat dette, og mye annet som deilige smoothie bowls, mojitos i solnedgangen, festing med camp-gjengen, stargazing og bål på stranda. Dette paradiset er for dem som gir alt i livet, som danser til beina verker og som aldri slutter å fange bølger, uansett forhold.
 

 
«Selv om jeg gjerne ville bli her lenger hadde jeg en bucket list å jobbe meg gjennom.» Da Emilies opphold kom mot slutten hadde hun fått mange nye venner, og seks av dem valgte faktisk å bli med på hennes neste eventyr i Gianyar. Det er når du opplever disse øyeblikkene at du innser hvor lett det er å bare bli hjemme og ikke få med seg alt det fantastiske som finnes her i verden. Dette er ofte tilfelle for reisende kvinner, og kanskje spesielt dem som reiser alene. Menn pleier å få responsen «Du er så tøff som reiser jorda rundt», mens kvinner ofte blir møtt med en litt mer forsiktig tone; «Dette kan være farlig, er du sikker på at du vil reise?»
Faktum er at det farligste av alt er å gro fast i komfortsonen og aldri prøve noe nytt.
 

 
Det å bryte barrierer skaper en herlig snøballeffekt, fra å utvikle seg som surfer, møte nye mennensker i uvante sosiale situasjoner og lære seg å kjøre scooter. Emilie forteller: «Jeg prøvde å kjøre scooter for første gang noensinne i Canggu, og det var litt utfordrende til å begynne med, men jeg kjente meg ganske trygg på de små veiene etterhvert. I Gianyar var det kun hovedveien som gjaldt, og jeg måtte kjøre mellom busser og lastebiler. Med støtte fra gjengen på campen ble jeg mer og mer komfortabel, og endte opp å ha masse moro med det. I løpet av et par dager kjørte jeg til alle surfespottene på egen hånd. Frihetsfølelsen jeg opplevde når jeg kunne bevege meg fritt og fryktløs var ubeskrivelig!»
 
Det neste steget var å teste ut bølgene på Keramas. «I starten var bølgene litt skumle og jeg så at det ikke var så mange damer i lineupen. Etter et par dager begynte jeg å bli mer komfortabel og jeg fikk mange bølger. Jeg ELSKET rushet det ga meg!» Emilie valgte å forlenge oppholdet sitt med to uker, før hun reiste videre til Uluwatu med en av jentene hun møtte på surfcampen i Canggu.
 

 
Uluwatu er en destinasjon med turkis vann og små buddistiske templer på klippene langs kystlinjen. Vår favoritt hang-out på Uluwatu er Single Fin, en restaurant og utested som ligger på klippene over surfespotten med utsikt til gåsehudverdige solnedganger.
 

Photo by @coralietourneau
 
Strendene og surfespottene på denne siden av Bali, på Bukit-halvøya, er noen av de beste i verden, og Emilie ble målløs av omgivelsene. «Jeg brukte en uke på å utforske området og surfe klassiske bølger som Geger, Greenbowl, Pandawa og Padang.”
 
Sulten på å utforske mer av Indonesia lot Emilie hennes nye selvtillit lede veien og booket et fly videre til Sumatra og Mentawai-øyene for mer avansert surf. Det å reise alene kommer antagelig til å endre både verdensbildet ditt og det bildet du har av deg selv. Det er en stor sjanse for at du finner ut at du har mer guts og evne til å klare ting enn du kanskje trodde. Som Emilie sa: «Noen ganger er det tingene vi er redde for som ender opp med å være de beste opplevelsene i livet.»