Surfebrettanatomi – hva er de ulike delene av et surfebrett og hva gjør de?

24. august, 2022

Det kan føles overveldende å forstå alle delene av et surfebrett. Det finnes mange forskjellige typer bunner, finner og dekk. Hva er nesen? Halen? Hva heter tingene på bunnen av surfebrettet? Hva er i midten av brettet? Ikke bekymre deg, vi guider deg gjennom de forskjellige delene og hva de er til for. La oss komme ned til det grunnleggende om surfebrettanatomi!

Å kjenne delene til surfebrettet er ikke bare for de mest nerdete surferne og de erfarne surfebrett shaperne, det er viktig for den daglige surferen å vite hva som er på brettet deres.

Så det er her vi kommer inn, for å hjelpe deg gjennom konstruksjonen av surfebrettet! Ikke bare er det godt å kjenne til delene for ikke å fremstå som en total narr, men det vil hjelpe deg å velge riktig surfebrett når det er på tide å kjøpe ditt eget.

De forskjellige delene av et surfebrett – Hva er delene av et brett?

Illustrasjonen nedenfor viser de forskjellige delene av et surfebrett, de tjener alle sine egne formål for å gi deg den best mulige turen nedover bølgen. Fra kontroll og manøvrerbarhet til hastighet og stabilitet. Selv om det finnes utallige forskjellige typer av brett, har alle samme deler og tilhørende navn.

Hoveddelene av et surfebrett:

Nese/Nose
Rail
Stringer
Dekk
Bunn
Leash plugg
Finner og finneplugger
Omriss
Rocker
Hale/tail

Nese / Nose

Nesen av brettet er den fremre delen, spissen av brettet. Buen er der slik at du kan manøvrere brettet bedre mens du surfer. Nesen er enten avrundet eller spiss: på longboards og funboards har du sikkert sett at nesen er avrundet, mens på shortboards og fishboards er nesen vanligvis mer spiss. Rundere neser er gode til å fange bølger og en spiss nese er bedre for avansert surfing.

Rails

Sidene på surfebrettet ditt, eller kantene, kalles rails. railene går fra nesen på brettet helt til halen. Ytelsen til brettet ditt påvirkes av formen på disse da rails er en viktig del for å bestemme hvordan brettet flyter i vannet. Når du velger rails velger du mellom myke rails eller harde rails, dette refererer ikke til hardheten til materialet, men snarere til formen. Myke rails er mer avrundede og glatte og hjelper med stabilitet og gjør det lettere å padle, noe som passer for longboard. Harde rails er skarpere og mer firkantede (hardere kanter), disse er gode for å øke hastigheten og svinge raskt. Disse railene er mindre tilgivende enn myke rails og krever mer ferdigheter fra surferen.

Stringer

Dette er (vanligvis) trestripen i midten av surfebrettet, som går fra nesen til halen. Stringeren er der for å styrke brettet og for å kontrollere flexen. Noen surfebrett (som epoksybrett) har imidlertid vanligvis ikke en stringer.

Dekk

Oversiden av surfebrettet kalles dekket; siden det er der du står når du surfer. Det er på dekket du legger voks for å øke grepet.

Det er forskjellige typer av dekk:

Flatt dekk: Akkurat som navnet avslører, er dette dekket flat. Vanligvis har dette dekket bredere rails
Kuppeldekk: Dette dekket har mindre volum ved railene og mer volum i midten, noe som gir den en form som en liten kuppel.

Trinndekk: Dette dekket gir en lignende følelse som å stå på et skateboard. Dekket har plattform og railene er tynnere/lavere. Når du ser på brettet fra railen, vil du legge merke til at trinndekket har et trinn.

Bunn

Så hvis vi snur brettet opp ned, kalles nedsiden av brettet ganske enkelt bunnen. Dette er siden av brettet som vender mot vannet (duh). Konkave, konvekse og flate er hovedkategoriene av konturene av bunnen på surfebrettet, selv om mange brett er laget av en kombinasjon. Denne delen av brettet spiller en stor rolle i å kontrollere hvordan vannet renner på undersiden og hvordan brettet fungerer på det. De forskjellige typene bunnkonturer samhandler ulikt med bølgene.

Det finnes forskjellige typer konturer for bunnen, de viktigste er:

Konkav bunn: Et brett har konkav bunn dersom en del av bunnen løftes over linjen av railen. En konkav bunn gir brettet et løft gir bedre gli, hjelper deg med å “snappe” railen til bølgens overflate og kan gi deg mer kontroll. Det er forskjellige konkave bunner, som et enkelt konkav eller et treplansskrog.
Konveks bunn: Hvis en del av bunnen synker under linjen av railen, har brettet en konveks bunn. Disse bunnene er gode for stabilitet og overgang fra rail til rail. Konvekse bunner finnes normalt på longboards. Det er forskjellige konvekse bunner, som en V eller en “belly”.

Flat bunn: Som du kanskje har gjettet, er et flatbunnet surfebrett flatt og holder seg på samme nivå som railene. Denne bunnen vil hjelpe brettet med generering av hastigheten, men det gjør ikke mye for ytelsen.

Leashplugg

På baksiden av brettet, ved siden av halen, finner du en leachplugg. Det er her du fester leachen; beintauet som forbinder brettet med surferen. Båndet festes rundt ankelen i den ene enden og inn i leachpluggen i den andre. Dette er en sikkerhet for å forhindre at brettet kommer vekk fra deg etter en wipeout.

Finner og finneplugger

På undersiden av brettet, ved halen, finner du finneplugger. Dette er pluggene der du fester finnene. Det er fem forskjellige oppsett for finner: singel, tvilling, thruster, quad finne og fem finner. Disse kommer i et stort utvalg av former og størrelser. Finnene er svært viktige for å styre brettet, ha god vannføring og ha fartskontroll.

Omriss

Omrisset refererer til den generelle formen på brettet. Dette kan også refereres til som malen til brettet.

Vil du vite mer om hvordan surfebrett lages?

Sjekk ut dette innlegget hvor vi snakket med tre shapere i Portugal om hvordan et brett går fra å være et stykke skum til å ri på bølger.